I dag den 21/9/2011 var jeg på Norsk trikotagemuseumet i Salhus. Trikotagefabrikken var grunnlagt i 1859 og var den første strikkefabrikken i Norge.
Trikotagemuseumet er en strikketøyfabrikk hvor de lagde strikkete tekstiler. De lagde lange og korte undertøy, undershorter, sokker/labber, atletiske antrekk/klær, svømmeundertøy, underskjorter, undertrøyer for men og kvinner.
I 2001 åpnet de denne fabrikken til et museum.
Det var Johan Ernst Christian Ramm som levde 1804 - 1879 som grunnla trikotagefabrikken sammen med Phillip Christian Clausen 1837 - 1909.
Ullet komm fra England og Tyskland og varene kom med båt da det ikke var bilvei til Salhus.
I år 2007 kom det en foss av levende vann (en elv) de hadde rett utenfor fabrikkens vinduer som raste ned alt sammen i fabrikken.
Strømmen kom i år 1898 til fabrikken, før dette ble det brukt dampmaskiner. På fabrikken var det mange som fikk problemer med hørselen på grunn av de bråkete maskineriene.
De hadde en spolemaskin hvor de flyttet garnet over til et redskap de kalte, kone, fordi det kunne holde mer garn enn en spole. Garnet ble vokset for at det skulle bli sterkere også.
De hadde også en tvinnemaskin som tok både 2- 3 - 4 tråder av gangen, som var en fascinerende maskin.
DE som arbeidet på denne fabrikken fikk kunn tre fridager i året, og måtte arbeide inntil 10 timer daglig. Dette gjaldt tidlig på 1900 -tallet.
De lagde også forskjellige typer bånd på fabrikken også.
Sokkene/labbene ble strikket av en kometstrikkemaskin som de kalte den. Det kom ut par med sokker/labber ssom kom ut hengende sammen. Denne maskinen var en slags tidlig computer (pc). På 1 minutt kunne maskinen strikke en enkelt labb//sokk. Det ble en million sokker/labber i året . Dette skjedde på tidlig 60 - tallet!
Klippebordet var det siste arbeide som skulle gjøres og den best betalte! Her var det om å gjøre//klippe materialet på den best mulige måten. Her klippet de mønsteret slik det skulle se ut også.
Til slutt ble vi vist opp til syloftet. Der sydde de noe de kalte Lohng johns som var lange underbukser. På fabrikken i Salhus lagde de ikke noe som var luksuriøst, men slitesterke klær til vanlige arbeidere.
De tok også tiden på dem som jobbet på sy- loftet i Salhus, noe som var vanlig for dem å gjøre på denne tiden. De arbeidet på akkord!
Det jeg synes var bra på denne utflukten til Norsk Trikotagemuseumet var at det var veldig representabelt, og at vi fikk se en film om arbeiderne på trikotagfabrikken, den gang de arbeidet der. Noen fortalte om deres situasjon fra ettertiden de hadde arbeidet der og det var endel interesante kometarer om deres livssituasjon..Det ble også fortalt om Salhus på den tiden fabrikken startet opp og at det ble bygd skole der i 1916, og at det ble bygd tunnel i Salhus uten at de sa opp noen i det hele tatt.
Inntrykket jeg har fått av besøket på Norsk Trikotasjemuseumet var veldig bra. Jeg synes denne utflukten var et tilpasset spenndene tema denne dagen og syntes det var velrepresentert. Jeg kan anbefale andre på det sterkeste å dra ut dit og få oppleve det jeg og klassen våres fikk oppleve denne dagen. Vi fikk deilige
nystekte vafler til lunsh som vi kunne kjøpe i kafeen.
Dette er Salhusgenseren, som er strikket på fabrikken og er for salg i museumsbutikken.
Dette er en liten kardemaskin som brukes til å karde ull.
Her er noen vekser laget av lokale kunsthåndverkere, for salg i museumsbutikken.
Her er både kortarmete og langarmete undertrøyer samt en enkel varm jakke som også er laget på farikken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar